Den nye normaliteten.
Bare leve igjen. Reiser, spiser ute, drar på festivaler, besøker museer, kjører barn til skolen. Går på hi-fi-konserter. Henger på barer. Møter familien. Ingen grunn til å utsette legebesøk og operasjoner. Hva med å dra på konserter eller hi-fi-butikker? Alt vi vanligvis ikke ville tenkt på. Alt vi bare i hemmelighet har turt å drømme om de siste atten månedene.
Og så plutselig dukker det opp en e-post fra Concertgebouw-orkesteret. En invitasjon til åpningskvelden. Alltid et flott skue, hvert år noe spesielt. En berømt solist, publikum i svart slips, den store salen vakkert dekorert, en walking dinner – en kveld å leve opp til. Ikke i 2020 dog. Concertgebouw var stengt for publikum i over et år.
I e-posten sto det at vi var invitert til en åpningskveld under åpen himmel! Arrangementsstedet forble en overraskelse. Orkesteret ønsket å gi en gave til Amsterdam og hele verden. En flott konsert som et tegn på takknemlighet for støtten som ble vist av lyttere, musikkelskere og byen selv under korona. Direkte i hovedstaden, sendt på flere TV-kanaler.
Så glade vi var! Men også litt skeptiske – et slikt arrangement passer ikke inn noe sted i denne storbyen, ikke sant? Hva om det regner eller blir vind? Det er tross alt planlagt til 10. september. Hva med akustikken? Og hva skal vi ha på oss? Den vanlige kleskoden for «black tie» hadde nå blitt «festlig avslappet».
Programmet ble annonsert bare en uke før konserten: en musikalsk reise gjennom Europa! Vakre stykker, ett etter ett inspirert av støyen og livet i byen, perfekt tilpasset stedet. Konserten viste seg å finne sted på Dam-plassen i Amsterdam.
Den britiske dirigenten Daniel Harding, også pilot i rutefly hos Air France (for en slående kombinasjon!), tok oss med til Paris, Italia og Tyskland gjennom musikken til Ravel, Verdi, nederlenderen Joey Roukens, Richard Strauss, Paganini, Kreisler og Gershwin, med solisten Leonidas Kavakos.
For en utsikt! Det eneste som kunne sette en stopper for det var været. I Nederland i september, 3000 mennesker på Dam-plassen ... Krysser fingrene.
Og så ble været nydelig, helt til 9. september. Fredag den 10. øsregnet det med uvær her og der. Arrangørene forsikret oss om at alt ville gå bra den kvelden. Paraplyer var uansett ikke tillatt…
Det tørket opp rundt klokken 19.00. Mottakelse klokken 20 i Beurs van Berlage (med koronakontroll, selvfølgelig). Før klokken 21 satt vi i kveldssolen, blant nesten tre tusen musikkelskere fulle av håpefull forventning.
Vakre klokkespill varslet skuespillet. Etter en imponerende oppstigning av musikerne med instrumentene sine blant den jublende mengden, kunne konserten begynne.
Med ett ord, det var magisk. Svært uvanlig, med gatelyder, sporadiske fly som lander på Schiphol – kanskje vinker til konduktør Harding – fugler, mopeder og litt akustisk forsterkning. Det var til og med en politibil med hylende sirener under de mykeste, mest intime passasjene i Kreislers Liebeslied. Men det var helt greit.
Det var ren nytelse, helt til de siste tonene i det umptende ekstranummeret – Rossinis Willem Tell-ouverture – oppslukt av et spektakulært fyrverkeri. En verdig avslutning på denne MUSIKKFESTEN.
Takk! til orkesteret, arrangørene og alle som bidro til en uforglemmelig kveld.
